Båttur til Aquarium

I går tok vi taxi inn til marinaen inne i sentrum. Så avtalte vi med taxisjaføren at ho skulle hente oss der om 2 timer. Derifra tok vi en båttur på ca 10 minutter utover mot to bitte små øyer ute i havet. Rett utenfor disse øyene og  ligger det 4 største revet i verden (i følge båtføreren vår..). Store grunner og sandbanker i tillegg til korallrevet gjør det til et perfekt sted for bading og snorkling. Rett utenfor øyene ligger enda ett kjempestort skipsvrak som har gått på grunn på revet. På den ene av de to øyene kan man leige snorkelutstyr. Øya var full av turister som var her for å se på alle fiskene. Først gikk vi rundt på revet, og det var en fantastisk flott opplevelse. Etterpå betalte vi for å bli med på en tur med en akvariebåt m glassbunn. Vi såg ett utrolig mangfold av fisker, men det var ikke så lett å få gode bilder... Korallene som vokste på havbotnen var enorme- en var over 150 år gammel og hadde en diameter på flere meter.

Etter dette skulle vi egentlig følge en overfylt båt inn til marinaen igjen. Men en ung mann som vi hadde snakka med sa at vi kunne vente litt, og følge en annen båt inn. Vi venta ei lita stund- så kom mannen og sa at båten var klar. . . Det viste seg å vere en av akvariebåtene - med far og sønn som båtførere,  og ett ungt par som eneste passasjerer. I stedet for å gå rett inn til marinaen kastet gamlefar ut fiskesnøret, og sønnen var ivrig etter å vise oss alt det spennende på havbotnen en gang til ... Så for vi da rundt omkring ute i havet, litt på fisketur - og litt på akvarietur..... Men vi kom til marinaen til slutt... Men da var selvfølgelig den taxien som vi hadde avtale med forduftet...Vi var der vel ca en og en halv time seinere enn avtalt tid. Så vi tok en annen taxi tilbake til Cocoplum. Der spiste vi en litt sein lunsj, bada litt til før vi dusja og slappa av på rommet frem til middagen på kvelden.

I dag er det vår siste heile dag på San Andres. Vi hadde derfor ett nødvendig erend...innkjøp av ny koffert. ! Selv om vi ikke skulle shoppe så mye, så er det så rert med det....Litt blir det uansett... og en ekstra koffert er kjekt å ha:-) Så når vi da alikevel har kjøpt en ekstra koffert har vi jo plass til litt til...Spå etter noen timer inne i byen var det deilig å strekke seg ut på solsenga igjen. Det kommer til å bli ett sjokk å komme tilbake til den virkelige verdenen etter dette.

Bjørn Inge sa til Julie at det snart er tid for heimreise. "Men nå veit vi korleis det ser ut her.., ikkje sant...", sei han. Julie svarer: "E trur e kjem til å glømme det fort, så vi må sikkert reise hit ganske snart igjen!" :-) Så da får vi se...Det er vel bare å begynne å spare...

Nå sitter vi og ser på at de setter opp paviliong mellom palmene på stranda og pynter så kjempefint til bryllup. Gleder oss til å se på.. En aldeles nydelig plass å gifte seg. .

I kveld skal vi pakke og forberede avreise tilbake til Bogota i morgon. Kanskje vi rekker et siste bad i det karibiske hav i morgon tidlig, etter frokost.

Sol, bad og shopping... Livet er herlig:-)

Det som er litt vanskelig når man ligger bare blandt lantinske og afrikanske mennesker er at man blir så vandt til å se brune kropper at man tror det er slik det er .... Helt til man ser ned på sin egen røde, lettere forbrendt kropp... og innser at kvelden kommer til å gå med til utallige runder med aloe vera, aftersun, kalde omslag m.m . Det er ikke helt uten grunn at mor i dag sitter i skyggen, med faktor 50 og skriver Blogg:-) og ser på de fantastiske brune menneskene rundt seg...

Som sagt så blei det litt mange soltimer i går. Jakob og Julie koser seg på solsenga med ipod, ds eller i skyggen med Uno- kort, når de ikke ligger å dupper ute i bølgene.
I baren lager de mellom annet verdens beste iste. Så dette har blitt en favoritt leskedrikk i varmen. Etter noen timer dorming i sola er barna klar for litt fart og spenning- og da er det mellom anna  muligheter for å leige vannskuter eller å sitte på med "bananbåt".

I går, etter lunsjen tok vi taxi inn til sentrum. Julie og mamma var klare for shopping, og pappa og Jakob henger med så godt de kan. San Andres er en  "taxfree" øy. Så det er billig å handle "viktige" ting som parfyme, alkohol, merkeklær, merkesko  og kofferter.  Det vil si billig og billig....lacoste og dyr parfyme blir vel egentlig aldrig billig nok.... så vi prøver å begrense denne type shopping.. Det kan vere greit å ha til "salt i havregrauten" når vi returnerer tilbake til det virkelige livet igjen, om ikke så veldig lenge. Men litt må man jo unne seg...:-)  Så Julie og Jakob har kjøpt seg nye converse - sko, litt shopping av benetton jakker og t- skjorter osv. ...På  parfymeriene hamstrer vi det beste de har av solkremer og aftersun:-)

Etter shoppingen spiste vi pizza på resturanten utenfor Casablanca. Det er ikke så mye folk i sentrum eller på Casablanca nå som det var i påskeuka. Alikevel kjente vi at det var deilig å komme ut igjen til stillheten og roen på Cocoplum etter endt runde i sentrum.
Vi fikk ungene i seng, slengte beina høyt og bestilte hver vår Pinacolada, og kjente etter en gang til, for noen heldigriser vi er som får oppleve dette sammen som familie...

Rundtur på øya.

I går kveld mista Julie eine framtanna si, med påfølgende valgets kvaler. Skal tanna i vannglass her på San Andres eller er det tryggest å vente til vi kommer hjem. Eksisterer tannfeen her på San Andres? Og betaler ho norske kroner til norske barn i Colombia, eller pesos...? Dette var for alvorlig til å ta lett på. Derfor blei tanna putta i pose som igjen blei putta i medisinveska, som igjen blei putta nederst i kofferten... Inn til videre...
Vi vokna til en varm og deilig dag i dag også. Etter å ha spist pannekaker med sirup, "scrambled egg", rundstykke, ferskpresset juice, osv blei kroppen atter en gang omhyggelig smurt inn med høy faktor, klar for en dag ute i sola. Solsengene står omtrent ute i vannet, og den jamne brisen gjør temperaturen deilig, og levelig selv om gradestokken viser 37 grader i skyggen.

Julie jobba med sandslott og Jakob fanga strandkrabber i et spann..Ellers trekker de gjerne inn under palmene for å finne skygge.

Etter lunsj bestilte vi en rundtur på øya med en av de som lever av å frakte turistene rundt til de få severdighetene som finnes på denne lille øya. Det er ei veldig lita øy med få turistseverdigheter. Så det er rart at turisme i lag med fiske er det de fleste lever av.
Først kjørte  vi  til sørspissen av øya og til et merklig sted der det er store hull i berget. Når vannet slår inn kommer det et voldsomt lufttrykk som får håret til å stå rett opp dersom man står nært inntil hullet. Av og til kommer vannet opp som en "geisir". Her får man selvfølgelig også kjøpe det man måtte ønske av suvenirer og lokale drikker. Særlig er det vanlig å lage ulike varianter av  drikke i kokkosnøtter...
Coco Loco er den vanligste drinken her - og skal helst drikkes med rastafletter i en reggea- bar...

etter dette reiste vi til en plass der det er veldig klart og dypt vann. Her får du brød som du kan mate fiskene med, og man kan svømme blandt fiskene. Veldig kjekt for Julie og Jakob som ikkje får nok av dette.. de kunne nok blitt der resten av dagen. Men vi hadde bestemt oss for også å besøke Morgans  grotte. Morgan er en sjørøver som visst nok skal ha gjemt en sjørøverskatt i denne grotten. Da vi besøkte grotten for 9 år siden, var det bare en enslig, gammel, svart mann med veldig uryddig tannstilling som prøvde å gjøre peng på de få turistene som fant veien dit. Nå har det blitt helkomersielt med eget museum. Man betaler 10.000 pesos per pers og blir geleidet i en rasende fart fra "stasjon" til "stasjon", mens en innøvd frase om historien rundt Morgan blir formidla i rasende fart ... Vi voksne synst selvfølgelig hele opplegget er veldig komisk. Men ungene biter på og synst det var en kjekk opplevelse. Selv om guiden snakker så fort og uten å puste at det er vanskelig å komme mellom for å forklare på norsk hva som blir sagt. .
Til slutt kjørte vi opp til toppen av øya der det blir sagt at når solen står i rette høyde over havet  (ca klokka 14.00) skal kunne se de 7 blåfargene i havet.

Etter dette har vi kosa oss på det fine hotellrommet vårt med litt tv- titting, Uno- spilling og Ds....Til middag kl 19.0.0
Aprospos middag så har Julie og Jakob imponert stort med å tørre å prøve forskjellige matretter her på øya. Det vi spiste i dag var en kremet suppe til forret, fiskefillet m løk og tomat, bakt i ovnen, servert med ris og det vi tror var den lokale" brødfrukten"....Og sjokoladekake til dessert. Jammi--jammi..

Cocoplum - San Luis

Etter å ha tatt en taxitur på ca ei mil har vi nå forflytta oss til Hotel Cocoplum. Først natt tilbrakte vi på verdens verste, skitneste hotellrom!! Nedturen og overgangen var stor i forhold til Casablanca. Så vi bestemte oss for at entan så må vi få deira beste rom eller så bytter vi hotel igjen.  Etter et par runder der resepsjonisten prøvde å overbevise oss om at rommene i andre etasje var mye bedre enn det i første osv . gjorde vi det veldig klart at vi ikke ville bo i noen av de rommene som ho viste . Vis a vis dette bygget ligger det et nytt bygg.... Så nå bor vi i tredje etasje i det nye bygget i ei minisuite som er veldig fin!! Reint og fint og veldig bra. Så nå er vi fornøyde igjen:-) Beliggenheten til dette hotellet tror jeg må vere den beste på heile øya. Det ligger praktisk talt på badestranda. Alle måltid inntas i resturanten som ligger på stranda. Etter maten kan man forflytte seg de få metrene  som er mellom resturanten, solsenga eller hengekøyene mellom palmene. Man kan godt si at vi har komt ned på kvilepuls....
Vi bor nå litt mere ute på "landet" - og naboene til hotellet er noen rønner av noen skur, der det faktisk bor folk.
Men vi er bare en liten taxitur unna sentrum. San Luis er det stedet der de beste badestedene er. Den dama som vasket for oss på Casablanca hadde nedtelling til mandag, for da skulle ho med familien til San Luis`s badestrender og kose seg med sine barn der.. .. 

Badestranda her ligger inne i en naturli bukt. I ene enden er det en sandbank som går langt  utover til ei lita øy. På utsiden av denne lille øya ligger et rev der en båt en gang for lenge siden gikk på grunn. Restene av vraket ligger der enda. Vi vassa utover med vannet til opp på magen... helt ut til dette vraket. Ganske rar opplevelse å gå så langt -  rett ut i havet.

San Andres er et veldig populært sted for dykking. Og mange av de som har bodd her nå i påskeferien har vært her for å dykke. Dei blir henta på stranda her og frakta ut til revene der det skal være fantastiske forhold for dykking. Vi har tenkt å ta "lightversonen" og ta båt ut til "aquarium" og prøve å snorkle...
Men inntil videre koser vi oss med sol og bad.

Det er ikke så mye spennende å skrive om disse siste dagene. Her går det i sol og bad, sol og bad...

Vi er i Caribien

Hei alle sammen. No er vi endelig paa nett igjen for ett lite oyeblikk. Vi kom endelig frem etter litt startvansker. Vi kom til flyplassen og var helt klar for sol og palmer. Saa etter aa ha sjekket inn paa flyplassen og kommet inn paa flyet var vi veldig klare da flyet beveget seg ut paa rullebanen. Vi var desto mere lange i masken da flyet tok en runde og snudde inn til samme utgangen igjen. Det tok en liten stund foer vi fikk beskjed om at flyplassen paa San Andres var stengt for oyeblikket... Vi matte returnere inn paa flyplassen igjen. med beskjed om aa bare vente..kanskje aapnet den igjen i dag, men kanskje ikke.. Vi fikk lov til aa gaa ut av avgangshallen for aa kjope noe mat. Men turte ikke aa gjore annet enn aa sette oss nermest mulig gaten og vente..
Etter en times tid og litt mere...fikk vi beskjed om at flyplassen var open igjen og vi kunne atter engang ta plass i flysetene.

Flyturen tok ca 1 time og 15 minutter, og det var utrolig deilig aa gaa ut av flyet og kjenne varmen slaa mot oss. Vi fikk raskt bagasjen og det var ikke lenge for vi var ute i gata. Vi hadde ikke bestilt skyss fra flyplassen til hotell Casablanca, saa vi tok en "taxi". Dvs en gammel skranglete amerikansk bil med delvis vindu og stor brest i frontruta.!! ikke akkurat norsk standard... sjaforen var helt svart, sa ikke ett ord annet enn at han nikket da vi sa Casablanca. Spennende for ungene aa vere paa tur!! Vi kom oss til Casablanca og deter akkurat saa fint som for 9 aar siden..

Vi har naa kosa oss i en luksustilvaerelse uten like.. Leiligheten har to etasjer, to soverom og stue og to bad.. men det koster flesk. Vi har ogsaa faatt tilbud om aa leige ei privat leilighet til en rimligere penge over gata. Men etter en liten ringerunde har vi bestemt oss for aa flytte til Hotel Cocoplum i morgon. Samme pris som leiligheta men med frokost og middag inkludert. To familier som vi moette paa Halifax bodde der for en ukes tid siden. Og de synest det var ok der. Saa vi proever det. Det er kjekt aa proeve litt forskjellig...

Det aa beskrive aa vaere her i caribien er lett... Det foeles som aa vaere i paradis.  Havet er asurblaatt og groent og turkis paa samme tid. Palmene svaier i en deilig bris som gjoer at det aldrig blir for varmt selv om gradestokken viser rundt 30 grader hele aaret...Folk her lever uhyret fattigslig i forhold til hjemme, materielt sett...  De som jobber paa hotellet jobber 24 timer i doegnet naar de er paa jobb, i den varmen.. Saa vi synest nesten litt synd paa dei naar dei vasker og rydder for oss.. Ho som vasker rommet vaart har vaert paa jobb siden vi kom , men i morgon og overmorgon skal ho ta med ungane til San Luis for aa bade.  vi unner ho virkelig det!

Dersom dere ikke hoerer fra oss paa noen dager saa er det fordi netttilgangen her paa San Andres ikke er helt paa topp. Men dere kan omtrent se for dere to smaa brune kropper og to store veldig roede kropper som dupper rundt et sted i det caribiske hav. Der har dere familien Rjaanes paa tur:-)

Park Jaime Duque

I dagens aviser kunne vi lese om oversvømmelser i flere distrikter nord for Bogota. Vannet i elvene gikk langt oppover husene og inn på veiene. Vi var selvfølgelig glade for å være langt unna dette... Men så begynte vi å studere litt nærmere på akkurat hvor dette var på kartet, og det viste seg å være akkurat i det området- Tocancipa, som vi hadde bestemt oss for å reise til i dag. Vi skulle besøke Park Jaime Duque litt nord for Bogota.
- Og familien Oppedal fra Bergen ville slå følge med oss.  Vi begynte å sjekke litt rundt og det viste seg at veien dit var åpen, men stengte rett ved parken. Så vi tok sjangsen på å prøve. 
Turen ut dit gikk helt fint. Vi såg at vannet gikk langt innover, men i betryggende avstand fra veien.
Da vi svingte av veien og inn mot parken var der politisperringer. Men de som skulle til parken fikk kjøre inn dit.
Park Jaime Duque er bygd opp og dedikert til familierekreasjon av Jaime Duque, som var Colombias første Avianca pilot og som reiste verden rundt i fly på 48 timer? Parken har både en zoo del og en fornøyelsesdel med karuseller og andre morsomme ting for barna. . Inne i parken fikk Jaime bygget en kopi av Thai mahal, der han og kona bodde inntil han døde for to år siden.

Vi gikk først til zoo- delen av parken. Og såg både puma, tiger, løve, apekatter og andre spennende dyr.
Så spiste vi lunsj på en "grill"- resturant før vi gikk over til "tivoli" delen.

Etter 5 timer i parken var vi voksne fornøyde. Og i det vi begynte å bevege oss mot utgangen, blei himmelene helt svart og det lyna og tordna noe aldeles forferdelig. Vi kom oss i bilene og starta på veien inn mot Bogota igjen. Det var bare så vidt vi såg veien, og bilene kjørte med nødblinken på. Etter ett par mil stoppa plutselig regnet, veiene var tørre og vi hadde sol og varmt ver da vi nærmet oss Bogota. Trafikken inn mot byen var unormalt liten pga påskeferie.

Julie og Dina forsvant med en gang vi kom til Halifax. De hadde planlagt å leike med Polly Pocket inne i finstua på hotellet. Noe de har holdt på med i kvart ledige minutt de siste dagene. Jakob var sliten og slappa av på rommet ei stund før kom ned og passa på lille David ei god stund, og sparka ball med en dansk gutt som har bodd på Halifax med failien i 7 uker. Og som tror de må vente i minst 2 uker til på sin Sentencia. Stakkars folk !!  Her er også en svansk familie som har fått beskjed om at det vil ta enda 4 uker før de kan reise hjem..de har vært her i 7 uker. Men nå skal de leige en leilighet ikke så langt fra Halifax. De har fått to jenter på 4 og 5 år. Og vil ha ett litt mere normalt familieliv enn det man kan få til når man bor på hotell.

I kveld må vi pakke igjen. To kofferter skal vere med oss til Caribien i morgon. Mens resten av bagasjen skal oppbevares her på hotellet til vi kommer tilbake 1. mai.

Vi gleder oss veldig til å komme til San Andres igjen !!!

Montserrate og gamlebyen.

I natt regna det noe aldeles forferdelig i Bogota og sør i byen var det i et distrikt mange hus som blei skylt vekk med vann og leire. Dette er boliger som folk bygger uten godkjenning i områder der grunnen ikke er trygg ved slike store nedbørsmengder som det var i natt. Dette er uvirkelig for oss som bor i et veldig bra område nord i byen. Det eneste vi trenger bekymre oss for er om utsikten blir bra eller ikke når vi skal opp i over 3000 meters høyde, til Motserrate og se utover byen

Vi blei som avtalt henta av Patricia 9.30  og kjørte nordover mot Montserrate. Turen tar ca 20 minutter med bil på en litt svingete og bratt vei. På vei oppover kom vi på at Julie kanskje skulle hatt bilsyketablett, men kryssa fingrer for at det skulle gå bra. Og det gjorde det,  heldigvis. Da vi kom frem parkerte vi bilen og gikk opp til huset der banen (a la Fløybanen) går fra, kjøpte billetter og stilte oss i køen av folk som venta. Turen opp var bratt og ganske skummel, men det gikk bra:-) Selv om det regna litt innimellom og det var litt skodde, så var det veldig flott utsikt over byen. Og når man kommer opp i høyden og ser utover byen får man ett bedre inntrykk av at dette faktisk er en gedigent stor by med over 8 millioner innbyggere.

Montserrate er en katolsk pilgrimsplass med egen kirke der det torsdag, fredag, lørdag og søndag blir holdt messe en gang i timen. Disse dagene er det også halv pris for å ta banen opp. Så det kan bli ganske trangt om plassen og lange køer. Men i dag var det god plass og ingen kø. Vi gikk opp til kirken og fikk med oss deler av en messe før vi fortsatte ut i en gate med suvenirerboder. Vi gikk og kikka litt men fant ikke noe som vi ville kjøpe. Vi vil heller ta oss en tur til den store butikken Maku en dag- der er det mye fint.

Etter å ha gått runden på Montserrate, tok vi banen ned igjen. Utenfor endestasjonen står der en mann med en lama. Og for tusen col.pesos ( ca 3 kroner) fikk barna ri på lama ned til parkeringsplassen igjen. Både Jakob og Julie syntest det var veldig stas.

Etter dette kjørte vi ned til den eldste delen av Bogota - Candelaria. Dette er der hvor både den gamle bebyggelsen er godt bevart og stadig er under restaurering, og der hvor man finner parlamentsbygning og presidentens bolig osv. Vi vandret i gatene og Patricia fortalte masse om de ulike bygningene. Og mange av de gamle husene har sine historier knyttet til  f.eks frihetsforkjemperen Simon Bolivar. Spennende historier...

Etter dette var vi på en gammel, fin colombiansk resturant og spiste lunsj.

Da vi kom tilbake var alle trøtte og slitne- og det blei en rolig ettermiddag med matteoppgaver, norsk og for Jakob også litt jobbing med "dagbok- skriving" om det han opplever på turen. I kveld, etter middag har Julie og Jakob leika med Dina( 8,5)  og Endre ( 6) fra Bergen, som er her for å hente lillebroren David på 13 mnd.

Shopping ... og besøk på Los Pisingos

I dag har det vært en spennende dag for både store og små.
Etter frokost bestillte vi taxi og reiste til Bogotas største shopping senter - Santa Fe. Det var et gedigent, nytt og fint senter som inneholdt alt fra kino, alle mulige slags klesforetninger og i øverste etasje ca 50 spisesteder.  Julie fant seg en lekker kjole og fine sko som ho var veldig fornøyd med. Jakob kikka på masse men ville vente med å handle til sinere. Egentlig ville han hatt en ny fotball... Gro fant seg også sko, og ho ville ikke vente til seinere... Vi var på utkikk etter noen fine barnebøker som vi tenkte å ta med til Los Pisingos senere på dagen, men etter å ha gått i en time hadde vi enda ikke kommet over noen bokhandel. Så vi bestemte oss for å handle bøker på Panamerica rett ved Halifax på tilbakeveien. Før vi dro tilbake til Halifax spiste vi lunsj på "Crepes and waffels" i toppetasjen. Vi tok taxi tilbake til hotellet. Og mens mamma tok med Julie og Jakob inn for å skifte til "besøk på Los Pisingos- klær", sprang pappa bort til Panamerica og hamstra en haug med barnebøker.
Og etter en halv time sto vi pynta og klare og venta på at Patricia Rico skulle komme å hente oss. Ho kom til avtalt tid klokka 1430.

Vi satte oss inn i bilen og kom oss avgårde. Trafikken var tett og selv om det ikke er så veldig langt tok det en halv time å kjøre til Los Pisingos. Jakob og Julie var veldig spendte og det var veldig stille i bilen på veien fram.

Da vi nærmet oss Los Pisingos begynte vi å kjenne oss igjen og vi visste at nå var det like før vi var fremme. Og like etterpå sviger Patricia over veien og ned til den store jernporten utenfor barnehjemmet. Vi blir stoppet av vakten som lurer på hvem vi har avtale med og dette blir sjekket opp og tydeligvis bekreftet med en telefonsamtale. Så  åpner han porten og ønsker oss velkommen til Los Pisingos.

Vi kjører ned og parkerer bilen. Og i det vi stopper kommer det flere barn bort og vil snakke med oss. Vi var litt uforberedt på at vi skulle møte så mange barn. Sist gang vi var her var alle utenom babyene i barnehage og på skole. Og vi trodde det var vanlig å ta imot besøk i den tiden for å spare barna for den belastnigen det kan være å få besøk av " de heldige" som har fått ny mamma og pappa. Men fordi det er påskeferie var nesten alle barna på barnehjemmet også på dagtid.

Vi blei møtt av ei hyggelig dame som skulle følge oss rundt på barnehjemmet. Vi fikk også følge av noen av de større som var på Julie og Jakobs alder. Det var spennende for Jakob og Julie å se seg om på barnehjemmet. Og det er vanskelig å si om det var dette de hadde sett for seg eller om det var helt annerledes enn ventet. Men de tok det fint og naturlig  og spurte om ting de lurte på.

Vi fikk ikke lov til å besøke babyavdelingen fordi noen av barne der  hadde fått en infeksjon. Avdelingen var derfor stengt for besøkende i 14 dager. Men vi har masse bilder av den fra tidligere, så Julie og Jakob vet hvordan det ser ut der.

Etter omvisningen var vi i møte med direktøren for barnehjemmet. Vi hadde en hyggelig samtale og utvekslet gaver. Mens vi satt og snakket kom ei lita jente på snart 6 år inn i full fart. Ho hadde ei bok under handa som ho holdt veldig tett inntil seg. Carlos fortalte at ho hadde venta på barnehjemmet i to år- og hadde nettopp fått vite at ho hadde fått familie. I går fikk ho album med bilder av familien sin  - og det var den ho skulle inn å fortelle Carlos om. Men da han spurte om vi kunne få se, rista ho bestemt på hodet og trykte boka tettere inntil seg. Den skulle ho ikke dele med noen!!

Det var et sterkt møte med barnehjemmet men fint, spennende og naturlig på samme tid. Og vi er takknemlige for at vi har de to beste barna i verden- og for at Los Pisingos tok godt vare på dei de få månedene mens de måtte vente på mamma og pappa.